Dersom du legg merke til noko som gjer deg usikker eller bekymra for eit barn eller ein ungdom, må du først prøve å setje ord på kva som uroar deg. Dette kan vere vanskeleg, sidan teikna ofte kan vere svake, uklare eller krevjande å tolke.

Med uro meiner vi observasjonar eller hendingar som vekkjer bekymring for helsa, trivselen eller livssituasjonen til eit barn. Uro handlar ikkje om å trekke slutningar, men om å stille spørsmål som kan tyde på at situasjonen bør undersøkast nærare.
Målet er å finne ut om uroen har grunnlag. Tenk gjennom kva du har observert, kva tankar du gjer deg, og kva magekjensla di seier. Uro kan òg komme frå barnet, ungdommen eller foreldre, og dette skal alltid takast på alvor.

Konkretisering betyr å samle og skrive ned dei observasjonane og samtalane som skaper uro, samt eventuelle spørsmål du treng svar på for å avklare situasjonen.

Under finn du BTI-verktøy som kan hjelpe deg med å definere og konkretisere uroen.

NB: Dersom du allereie no trur at uroen kan vere knytt til barnet eller eleven sitt fysiske eller psykiske læringsmiljø, jf. opplæringslova §12 og barnehagelova §42–43, skal du følgje aktivitets- og dokumentasjonsplikta. Er uroen knytt til fråvær, sjå eiga prosedyre.  Dersom uroa gjeld eitt av dei sju samhandlingsforløpa i barn og unges helseteneste – angst og bekymring, autismespekterforstyrring, bekymring for barn 0–3 år, kroppsleg uro og merksemdsvanskar, spisevanskar og spiseforstyrringar, triste kjensler og depresjonsplager, eller vald, overgrep og omsorgssvikt , skal tilsette følgje dei aktuelle samhandlingsforløpa.

Verktøy: 

1. Born og unge sine signal på mogeleg mistrivsel (PDF, 594 kB)
2. Skala for uro born og unge (PDF, 595 kB)
3. Skala for uro foreldre (PDF, 593 kB)
4. Observasjonsskjema  (PDF, 626 kB)
5. Snakke med born 

Del uroa med leiaren din
Del uroa di med næraste leiar så snart som mogleg. Leiar avgjer om saka skal takast vidare, og kven som eventuelt snakkar med barnet/ungdommen eller tek kontakt med føresette.
På nivå 0 kan du òg søkje råd hos andre instansar utan at dei blir part i saka. Hugs at du treng samtykke frå føresette og barnet/ungdommen dersom saka blir drøfta. Vi ynskjer fortrinnsvis ei opa drøfting av saka, etter samtykke frå føresette/den unge. Dette gir erfaringsmessig det beste utgangspunktet. Saka kan evt. også diskuterast anonymt med relevante hjelpetenester (PPT, helsestasjon, barnevern) for råd og rettleiing.

Dersom du ikkje jobbar direkte med barnet
Blir du uroa for eit barn eller ein ungdom i skule eller barnehage du besøker, skal du gi beskjed til dei tilsette der.

Til deg som jobbar i vaksentenestene
Dersom du jobbar med ein vaksen som har barn, og blir bekymra for barnet, skal du ta dette opp med den vaksne. Du kan finne nyttige råd for samtalen på Barnespor (Når barn er pårørande).
Oppmod dei føresette til å ta kontakt med barnehage, skule eller hjelpetenester – eller innhent samtykke til å gjere dette for dei.

Vurder alltid om barnevernet skal involverast
Du skal alltid vurdere om saka skal meldast til barneverntenesta, etter opplysningsplikta. Samarbeid med føresette når det er mogleg.

Viktig unntak
Ved mistanke om vald eller overgrep skal du ikkje snakke med føresette. Ta direkte kontakt med politi eller barnevern.
Meldeplikta er eit personleg ansvar.

Verktøy

Tips til undringssamtale - barn  (PDF, 624 kB)

Tips til undringssamtale - føresette (PDF, 617 kB)

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Dette steget handlar om å finne ut om det faktisk er grunn til uro. Nokre gonger kan urokjensla ha ei naturleg forklaring som ikkje krev meir enn å vise forståing. Andre gonger peikar uroen mot forhold som krev tiltak. Inviter til ein nødvendig samtale med føresette eller barnet for å avklare situasjonen. Legg vekt på trygg og open kommunikasjon, sørg for at føresette forstår, og bruk tolk ved behov.
Samtalen kan vere krevjande. I under vektøy ligg materialet for å førebu og gjennomføre slike samtalar, blant anna Snakke med barn. Rådfør deg gjerne med leiar, kollega eller hjelpetjenestene ved behov.

Hugs å dokumentere
Dokumenter samtalen i fagsystem/elevmappe/barnemappe, slik at andre kan forstå:
•    kva du var uroa for
•    kva som kom fram i samtalen
•    kva som eventuelt trengst for vidare samarbeid eller tiltak
Informer barnet eller føresette om at du dokumenterer.

Barnet si stemme
Barnet har rett til å seie si meining i saker som gjeld det, og synspunkta skal vektleggjast etter alder og modenheit.

Verktøy

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Ingen vidare uro:
Dersom samtalen med barnet eller føresette viser at det ikkje lenger er grunn til bekymring, eller at tiltak ikkje er nødvendig, skriv du eit kort notat og arkiverer det i fagsystem/elevmappe/barnemappe. Deretter avsluttar du saka.

Behov for tiltak:
Dersom uroen tilseier at tiltak bør setjast i verk, opprettar du stafettlogg og går vidare til nivå 1 i rettleiaren.
Dersom det trengst samarbeid, men utan klare mål eller tiltak, kan du opprette Enkelt Samspill.

Behov for samarbeid med andre tenester:
Dersom uroen krev oppfølging frå ei anna teneste, drøfter du dette med aktuell teneste og går vidare til nivå 2 i rettleiaren.
Du kan drøfte saka i skolens PALS-team/tverrfagleg ressursteam.  Avklar med leiar om andre tenester bør inviterast inn i møtet.

Til deg som jobbar i vaksentenestene
Dersom du jobbar med ein vaksen som har barn, og blir uroa for barnet, skal du ta dette opp med den vaksne. Oppmod dei til å kontakte barnehage, skule eller hjelpeteneste, eller innhent samtykke til å gjere dette på deira vegne.
Er du i tvil, kan du drøfte saka anonymt med relevante tenester.

Du skal alltid vurdere om saka skal meldast til barnevernet etter opplysningsplikta. Bekymringsmelding bør sendast i samarbeid med føresette, dersom situasjonen tillet det.

NB! Viktig unntak
Ved mistanke om vald eller overgrep skal du ikkje snakke med føresette. Kontakt politi eller barnevern direkte.
Plikt til å handle
Hugs at du som tilsett er plikta til å handle dersom du har ei bekymring knytt til eit barn eller ein ungdom.
 

Verktøy

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Dersom det ikkje er grunnlag for vidare oppfølging, kan saka avsluttast. Vurder alltid om barnet eller ungdommen si stemme har vore ivareteken: Har dei fått god informasjon, og har dei hatt reell moglegheit til å fortelje?
Verktøyet Snakke med barn kan vere nyttig, og minner oss om at barn ofte treng tid, tolmod og fleire samtalar før dei føler seg trygge nok til å dele det som er vanskeleg.

Takk dei involverte for godt samarbeid, og minn barnet, ungdommen eller føresette om at dei kan ta kontakt igjen dersom det oppstår nye utfordringar seinare.

Hugs at vi ikkje alltid kan endre eller løyse det som er vanskelig for barn og unge. Likevel kan det bety mykje at nokon ser dei, forstår situasjonen deira og er tilgjengelege når dei treng støtte.

Verktøy

Snakke med born 

Vidare oppfølging skal skje så tidleg som mogleg, i samarbeid med barnet eller ungdommen og føresette. Målet er å finne gode løysingar saman. Arbeidet skjer i utgangspunktet i eiga eining eller teneste, men ein kan også hente råd og støtte frå andre instansar ved behov.

Del uroa med føresette eller barnet – og skap ei felles forståing

Inviter føresette og/eller barnet/ungdommen til eit møte så raskt som mogleg for å dele observasjonane dine og forklare kva som uroar deg.

Geld uroa barnets fysiske eller psykiske miljø (Oppl.l. §12, barnehage.l. §41-43) skal møtet gjennomførast seinast innan ei veke.

Målet er å skape ei felles forståing av situasjonen.
Avtal tiltak som både heimen og tenesta skal følgje opp.

Dersom samtalen blir gjennomført med føresette, må de avklare:

• kven som informerer barnet/ungdommen
• korleis informasjonen skal formidlast
• korleis den unge skal få høve til å uttale seg

Dersom samtalen blir gjennomført med den unge, vurder om føresette skal informerast eller koplast på. Innhent samtykke dersom det er nødvendig, og ta kontakt med dei.

Avtal tidspunkt for eit evalueringsmøte.

NB: Også på nivå 1 kan du søkje råd og rettleiing frå andre tenester utan å etablere eit formelt tverrfagleg samarbeid. Dersom saka ikkje blir drøfta anonymt, må du ha samtykke frå føresette/barnet.

Verktøy

Den nødvendige samtalen (PDF, 663 kB)

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Snakke med born 

Når barn og unge treng hjelp i ein periode av livet, er det viktig med god dokumentasjon, oversikt og samarbeid mellom dei som er involverte.  Alle tenester i Sande kommune brukar dei gjeldande fagsystema til dokumentasjon og oppfølging. Det inneber at vidare planlegging, tiltak og samarbeid rundt barnet eller ungdommen blir ført i dei ordinære systema. Den det gjeld skal alltid informerast om kva som blir dokumentert, og samtykke skal innhentast der det er krav om det.
 

Verktøy

1. Samtykke til stafettlogg - ikkje sett i verk enno.

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Avtalte tiltak skal setjast i verk og gjennomførast på dei arenaene der barnet eller ungdommen er. Tiltaka skal dokumenterast skriftleg og arkiverast i gjeldande fagsystem.

Hugs at barnet har rett til å seie si meining i saker som vedkjem det, og at synspunkta skal vektleggjast etter alder og modenheit. Avklar kven som har ansvar for å snakke med barnet eller ungdommen undervegs, slik at de får fram deira oppleving av situasjonen og behov for vidare støtte. Vi viser til punktliste for evaluering (PDF, 521 kB).

Gjennomfør eit evalueringsmøte der alle involverte drøftar om tiltaka har ført til ønskte endringar i barnet eller ungdommen sin situasjon. Barnet si eiga oppleving av endring skal alltid vere med i vurderinga, anten ved at barnet deltek i møtet eller ved at synspunkta blir henta inn på førehand.

Barnet har rett til å seie si meining i saker som gjeld det, og desse meiningane skal vektleggjast etter alder og modenheit.

Verktøy

Førebuing og gjennomføring av møte (PDF, 620 kB)

Evaluering - punktliste (PDF, 521 kB)

På bakgrunn av evalueringa fattar de ei avgjerd om vidare oppfølging. Det er tre moglege utfall:

1. Tiltaka har hatt ønska effekt
Situasjonen er betra, og det er ikkje lenger grunn til uro.

2. Tiltaka har delvis effekt, men de er ikkje i mål
Tiltaka fungerer, men det er behov for vidare innsats eller justeringar i eiga teneste.
– Gå tilbake til nivå 1, steg 3 og set eventuelt i verk nye tiltak.

3. Tiltaka har ikkje gitt ønska effekt
Det er behov for hjelp frå andre tenester.
– Drøft vidare innsats og inviter relevante samarbeidspartar til møte på nivå 2 innan to veker.
– Hugs samtykke frå føresette eller ungdommen når tverrfagleg samarbeid skal iverksetjast.

NB: Barnet har rett til å seie si meining i alt som vedkjem det, og synspunkta skal vektleggjast etter alder og modenheit. På bakgrunn av evalueringa de har gjort, fatt ei avgjerd om vegen vidare.

Hent inn samtykke frå føresette og inviter dei aktuelle tenestene som kan bidra i saka. Dersom de er usikre på kven som bør delta, kan de drøfte saka anonymt eller med samtykke. Ta kontakt med aktuelle tenester. I møtet presenterer de saka og skaper ei felles forståing av situasjonen. Deretter avklarer de kven som har ansvar for å leie møtet, føre referat og sikre at vidare oppfølging blir dokumentert i gjeldande fagsystem.  Den som får ansvaret har det til anna er bestemt.

Verktøy

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Førebuing og gjennomføring av møte (PDF, 620 kB)

Når saka er presentert, planlegg de saman kva tiltak som skal setjast i verk. Dokumenter alle tiltak i gjeldande fagsystem, og før inn kven som har ansvar for kvart tiltak, samt kvar og korleis tiltaka skal gjennomførast.

Målet er at alle involverte tenester arbeider mot felles mål, med god koordinering og innsikt i kvarandre sine bidrag.

For å sikre breiare forståing av saka kan de bruke reflekterande team/analysemodellen som metode, for meir treffsikre tiltak.

Bruk gjerne sjekkliste for møteleiing for å sikre at behov og problemstillingar blir godt belyst, og at det blir sett av nok tid til å avtale både tiltak og vidare møteplan. Under verktøy finn du òg SMARTE mål, samt tips til å formulere mål, tiltak og beskriving av uro/fokusområde.

Barn og unges helsetenester tilbyr nyttige råd om kartlegging og tiltak som kan brukast i barnehage, skule og i samarbeid med barn, ungdom og føresette.

Til slutt avtaler de tidspunkt for evalueringsmøte.
Dersom barnet eller ungdommen ikkje deltek, avklar kven som har ansvar for å hente inn deira oppleving av situasjonen, slik at stemma deira blir med i vurderingane vidare.

Alle involverte gjennomfører dei avtalte tiltaka på dei arenaene der barnet eller ungdommen er. Dokumenter alt arbeid i gjeldande fagsystem.
Barn og unges helsetenester har god informasjon om vidare kartlegging og aktuelle tiltak som kan brukast i barnehage, skule og i samarbeid med barnet, ungdommen og heimen.

Førebu evalueringsmøtet
Hugs at barnet eller ungdommen har rett til å seie si meining i alt som vedkjem det, og at desse meiningane skal vektleggjast etter alder og modenheit.
Avklar kven som har ansvar for å snakke med barnet eller ungdommen i forkant av evalueringa for å hente inn deira eiga oppleving av situasjonen og eventuell endring. Dersom barnet ikkje deltek i sjølve møtet, er dette særleg viktig.
 

Gjennomfør evalueringsmøtet der alle involverte partar drøftar i kva grad tiltaka har påverka situasjonen til barnet eller ungdommen.

Barnet si eiga oppleving av endring skal alltid vere med i vurderinga. Dersom barnet/ungdommen ikkje deltek i møtet, må synspunkta hentast inn på førehand og vektleggast etter alder og modenheit.

Ved behov kan analysemodellen brukast for å få fram fleire perspektiv og sikre ei grundig vurdering.

Verktøy

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Førebuing og gjennomføring av møt (PDF, 620 kB)e

Evalueringsmøte - punktliste (PDF, 521 kB)

På bakgrunn av evalueringa avgjer de kva som skal skje vidare. Det er tre moglege utfall:

1. Tiltaka har hatt ønskt effekt
Situasjonen er betra, og det er ikkje lenger grunn til uro.
•    Fullfør dokumentasjon og arkiver saka i gjeldande fagsystem (Vigilo/Gerica).
•    Takk for samarbeidet og informer barnet/ungdommen og føresette om at dei kan ta kontakt igjen dersom nye behov oppstår.

2. Tiltaka har delvis effekt – vidare oppfølging trengst
Tiltaka fungerer, men de er ikkje i mål, eller de ser behov for justeringar eller nye tiltak innanfor involverte tenester.
•    Fortsett arbeidet på nivå 3.
•    Vurder om fleire tenester bør koplast på.
•    Bruk gjerne analysemodellen eller reflekterande team for å sjå saka frå fleire perspektiv.
•    Sjå om Barn og unges helsetenester har nyttige tips om kartlegging og tiltak.

3. Tiltaka har ikkje hatt ønskt effekt – behov for eksterne tenester
De vurderer at situasjonen krev nye eller meir spesialiserte tiltak.
•    Vurder om det er behov for andre kommunale tenster evt. om barnet/ungdommen skal tilvisast til BUP eller andre eksterne tenester.
•    Bruk analysemodellen dersom vidare drøfting er nødvendig.
•    Vurder om Barn og unges helsetenester kan gi støtte til val av tiltak eller vidare prosess.
•    Dersom barnet/ungdommen har behov for langvarige og koordinerte tenester, informer om rett til koordinator og individuell plan (IP), og send eventuelt melding til koordinerande eining.
 

Etabler kontakt mellom relevante tenester
Når ei sak blir løfta til nivå 3, må det raskt avklarast kven som har hovudansvar for vidare koordinering og kontakt med føresette og barnet/ungdommen. Denne personen fungerer som ansvarleg koordinator og sikrar framdrift i arbeidet.

Den ansvarlege skal:
•    presentere saka for dei aktuelle tenestene
•    avklare rolle- og ansvarsfordeling mellom dei involverte
•    sikre samtykke til å involvere nye tenester
•    sørgje for god møteleiing og at dokumentasjon blir ført i gjeldande fagsystem
•    avklare kven som inviterer til vidare samarbeidsmøte
•    drøfte med føresette om det er behov for koordinator/barnekoordinator eller individuell plan

Involvering av andre tenester
Inviter føresette, barnet/ungdommen og dei tenestene som skal bidra på nivå 3 til eit samarbeidsmøte.
Dersom de er usikre på kva teneste som best kan hjelpe, kan saka drøftast:
•    anonymt eller med samtykke med aktuelle tenester

Barn og unges helsetenester (BUHT) tilbyr sju samhandlingsforløp som kan gi nyttige råd i vidare arbeid.

Verktøy

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Førebuing og gjennomføring av møte (PDF, 620 kB)

Melding til koordinerande eining (PDF, 114 kB)

I tverrfaglege samarbeidsmøte legg involverte tenester, saman med føresette og barnet/ungdommen, fram og drøftar plan for vidare utgreiing, undersøking og tiltak. Målet er ei felles forståing av situasjonen og ei koordinert, heilskapleg oppfølging.

Bruk gjerne analysemodellen for å få fram fleire perspektiv. Barn og unges helsetenester sine samhandlingsforløp kan òg gi nyttige råd om kartlegging og aktuelle tiltak i barnehage, skule, heimen og i samarbeid med barnet/ungdommen.

Møtegjennomføring og medverknad
Når fleire aktørar er involverte, treng møtet god førebuing og tydeleg leiing. Vurder:
•    kor mange som bør delta
•    om barnet/ungdommen eller føresette treng eigne føre- eller ettermøte for tryggleik og forståing

For å sikre god medverknad må de vere bevisste på:
•    korleis barnet/ungdommen si stemme blir høyrd
•    korleis informasjonsflyt mellom tenestene blir ivaretatt
•    korleis barnet og familien beheld eigarskap og kontroll over prosessen

Den ansvarlege dokumenterer arbeidet i gjeldande fagsystem, gir relevante instansar tilgang til nødvendig informasjon og sørgjer for at vidare møteplan er på plass.

Planlegging av tiltak
Når saka er drøfta:
•    drøft behov og forslag frå alle involverte
•    bli einige om kva tiltak som skal setjast i verk
•    dokumenter tiltaka og kven som har ansvar for dei
•    avklar kvar og korleis tiltaka skal gjennomførast
•    pass på at det ikkje blir for mange tiltak på ein gong
•    sikre at barnet/ungdommen og føresette forstår og er samde i tiltaka
Dersom barnet/ungdommen ikkje deltek i møtet, avklar kven som hentar inn deira synspunkt både før og etter møtet.

Avtal vidare plan
Til slutt avtaler de tidspunkt for neste møte eller kontaktpunkt.
 

Avtalte utgreiingar, undersøkingar og tiltak blir sett i verk og gjennomførte på dei arenaene der barnet eller ungdommen er. Dokumenter alt arbeid i gjeldande fagsystem.

Førebu evalueringsmøtet ved å avklare kven som snakkar med barnet/ungdommen på førehand, slik at de får fram deira eigen oppleving av situasjonen og eventuell endring

Hugs at barnet har rett til å seie si meining i alt som vedkjem det, og at desse meiningane skal vektleggjast etter alder og modenheit.
 

I evalueringsmøtet vurderer de om situasjonen til barnet eller ungdommen har endra seg som følge av dei koordinerte tiltaka.

Barnet si eiga oppleving av endring skal alltid vere med i vurderinga. Barn og unge har rett til å seie si meining i alt som vedkjem dei, og synspunkta skal vektleggjast etter alder og modenheit. Ved behov kan de bruke sjekkliste for vurdering av barnets beste (sjå tilhøyrande verktøy).

Når mange aktørar er involverte, kan dette vere krevjande for barnet/ungdommen og føresette. Det kan derfor vere nyttig å tilby ein kort prat både før og etter større møter, slik at dei får ro til å uttrykke det dei ønskjer og at forståinga av situasjonen blir felles.

Verktøy

Samtykkeerklæring (PDF, 78 kB)

Førebuing og gjennomføring av møte (PDF, 620 kB)

Punktliste for evaluering (PDF, 521 kB)

På bakgrunn av evalueringa må de avgjere kva som skal skje vidare. Det er to moglege utfall:

1. Tiltaka har hatt ønska effekt
Situasjonen til barnet/ungdommen er betra, og det er ikkje lenger grunn til uro.
•    Fullfør dokumentasjon og avslutt saka i gjeldande fagsystem.
•    Takk for samarbeidet, og informer barnet/ungdommen om at dei kan ta kontakt på nytt dersom behov oppstår.

2. Tiltaka har delvis effekt – vidareføring/justering er nødvendig
Tiltaka fungerer til ein viss grad, men de er ikkje i mål, eller det er behov for justeringar eller nye tiltak innanfor dei involverte tenestene.
•    Fortsett samarbeid på nivå 3 slik det allereie er etablert.
•    Vurder om fleire tenester bør koplast på.
•    Bruk gjerne analysemodellen for ei felles vurdering av situasjonen.
•    Sjå om Barn og unges helsetenester har nyttige råd om kartlegging og aktuelle tiltak.

3. Tiltaka har ikkje hatt ønska effekt – behov for nye tenester eller meir spesialisert hjelp
Situasjonen til barnet/ungdommen krev vidare eller meir omfattande innsats.
•    Vurder om det bør setjast i verk nye tiltak eller samarbeid på nivå 1, 2 eller 3 (avhengig av behov).
•    Vurder om andre kommunale tenester bør involverast.
•    Sjå om Barn og unges helsetenester sine forløp gir støtte for vidare tiltak.
•    Vurder tilvising til andre eksterne faginstansar dersom det er behov for meir spesialisert hjelp.
•    Dersom barnet/ungdommen treng langvarige eller koordinerte helse- og omsorgstenester: informer om retten til koordinator og individuell plan (IP), og meld eventuelt til koordinerande eining.

Viktig å hugse
Barn og unge har rett til å seie si meining i alt som vedkjem dei. Barnet/ungdommen si oppleving av endring skal alltid bringast inn i evalueringsmøtet og vektleggjast etter alder og modenheit.