Innkalling og sakspapir til dei politiske utvala vert publisert ca ei veke før møtet skal vere. Innkalling og sakliste vert publisert i møteportalen for politikarane og på innsynsløysinga til Sande kommune.

Det vert også sendt kalendarinnkalling og varslingse-post til faste medlemmar og vara. 

Kommunelova § 8-1. Rett og plikt til å delta i møte.
"Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets møter hvis de ikke har gyldig forfall."

Pkt 2.23 i politisk reglement for Sande kommune:

"Kva som er gyldig forfall, må vurderast med utgangspunkt i kriteria i domstollova § 90 andre ledd: «sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte». Dette betyr at terskelen for å gje fritak er høg. Melding om fråfall skal difor grunngivast. I tillegg til gyldig fråfall vil ugildskap også frita ein representant for møteplikta. Fråfall frå heile eller delar av møte, skal meldast til møtesekretæren i god tid, slik at ein varamedlem kan kallast inn. Viss ein representant må gå frå møtet på grunn av gyldig fråfall, skal det straks meldast til møteleiaren og noterast i protokollen som permisjon. Er ein vararepresentant då til stades, skal vedkomande ta sete. Det bør normalt skje mellom to saker, men det er ikkje eit absolutt krav. Alle permisjonar skal noterast for at røystetala til kvar tid vert rette og kan kontrollerast i ettertid. Dersom den faste medlemmen som har meldt fråfall for eit møte likevel kan stille når møtet vert halde, skal vedkomande ta sete, og den innkalla varamedlemmen går ifrå"

I møteportalen vil du som politikara har oversikt over din møtekalendar, dine faste utval, dine møter og saksdokumentasjon til desse møta, inkl. saker som er unnateke offentlegheit.

Du vil også kunne sjå andre faste utval sine sakspapir så lenge desse er offentlege. Du kan søkje i saker, vedtak og lese protokollar. 

Pålogging til Acos møteportal skjer med BankId.

For pålogging følg lenka er.

Alle offentlege utval med sine offentlege sakspapir og protokollar vert publiserte på innsynsløysinga til kommuna etterkvart som dei er klare. 

I innsynsløysinga kan du også lese postlista til kommuna, der ein god del av dokumentasjonen no er publisert i fulltekst.

Her finn du inn Innsyn.

Utbetaling av faste leiargodtgjersler og møtegodtgjersler skjer via økonomisystemet Visma Enterprise Plus i november kvart år.

For å få tilgong til lønsslippen har du 3 moglegheiter:  

1. PÅ INTERNETT:  logge inn i Visma på web: https://sande-kommune.enterprise.visma.no.   Her kan du logge inn med BankId.    
2. APP PÅ MOBIL: laste ned appen til mobiltelefon: Visma Employee.  Her må du lage deg ein brukar.

Har du blitt trekt i løn frå arbeidsgjevar og skal ha dette kompensert av Sande kommune?

Velg reiserekningsmodulen Expense. 

Les meir i rettleiinga her. (PDF, 309 kB)

Som folkevald får du tilbod om å låne Ipad med Sande kommune som du kan bruke i samband med vervet ditt. Ipaden er gratis å låne, men må innleverast når du er ferdig med vervet ditt. 

Du kan også velge å bruke ditt eige datautstyr. Då kan du få ein kompensasjon for dette som utgjer kr 1.500 fordelt på 4 år. Du kan lese heilte reglementet under styringsdokument på påverknad og politikk.

Automatisk inhabil etter Forvaltningsloven  § 6 første ledd:

"Du er automatisk inhabil dersom du:

1. Selv er part i saken (se definisjon under). I så fall beskriv hvorfor du vurderer deg som part i saken.
2. Er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken. I så fall angi din tilknytning og beskriv hvorfor vedkommende vurderes som part i saken.
3. Er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part i saken. I så fall: angi din tilknytning og beskriv hvorfor vedkommende vurderes som part i saken.
4. Opptrer eller har opptrådt som oppnevnt verge eller fullmektig (for eksempel advokat) for en part i saken etter at saken begynte. I så fall angi din tilknytning og beskriv hvorfor vedkommende vurderes som part i saken.

Er leder eller har ledende stilling i, eller er fast medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap, stiftelse, forening el.l. som er part i saken. I så fall beskriv hvilken rolle du har, hvilken selskapsform foretaket har og hvorfor foretaket vurderes som part saken. (NB: dersom foretaket er organisert som et kommunalt foretak – KF - utløser det ikke automatisk inhabilitet!)

Inhabil etter fvl § 6 andre ledd (”andre særegne forhold”)

Du kan vurderes som inhabil etter andre ledd dersom du eller noen du har nær personlig tilknytning til har særlig personlig fordel, tap eller ulempe avhengig av utfallet i saken. Det gjelder i første rekke økonomisk, men kan også være i form av goodwill, anseelse, lojalitetskonflikter og annet. 

Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering, og det er da viktig at det foreligger nok opplysninger til at vurderingen kan gjøres. Her må det gis en tilstrekkelig beskrivelse av egen tilknytning og hvilken type fordel/tap/ulempe det gjelder slik at vurderingen kan gjøres.

NB: Den skjønnsmessige vurderingen skal ikke overprøve de klare grensene som er satt i fvl § 6 første ledd. Dvs. at det må foreligge andre forhold eller momenter enn de som er nevnt der. For eksempel: Er du søskenbarn til en part er du ikke inhabil med mindre det foreligger andre forhold utover det at du er søskenbarn som utløser inhabilitet

Spesielt om inhabilitet etter kommuneloven § 11-10.

Kommuneloven har noen regler som angår kommunal forvaltning. Her er noen eksempler som kan være aktuelle:

1. Du er ikke inhabil ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. 
2. Gjelder kommunalt ansatte: Du er inhabil hvis du som ansatt i kommunen har deltatt i forberedelser til saken. Denne regelen gjelder imidlertid ikke ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regionalplan.
3. I helt spesielle tilfeller kan det oppstå inhabilitet ved behandling av klage på enkeltvedtak. Du er inhabil dersom du har vært med å treffe det vedtaket det klages på. Det har hendt at formannskapsmedlemmer har vært inhabile ved bystyrebehandling av slike klager."

Basert på frivillighet, kan politikere, direktører, enhetsledere og ansatte gi opplysninger om økonomiske interesser som kan påvirke deres habilitet.

Styrevervregisteret

Oversendingsframlegg gir kommunestyrerepresentantane høve til å få klargjort saker og sett dei på dagsordenen.

Framlegget skal framsettast før kommunestyremøtet vert heva. Kommunestyret skal røyste over framlegget, og godkjenne eller forkaste det med vanleg fleirtal.

Oversendingsframlegg skal alltid stilast til formannskapet som samordnande organ. Vedtekne oversendingsframlegg skal behandlast i det påfølgande formannskapsmøtet utan saksutgreiing frå administrasjonen. Utfallet av saka i formannskapet skal refererast i kommunestyret.

Dette er eit høve for representantane til å få opplysningar om status i ei konkret sak.

Spørsmålet bør vere kortfatta og skal sendast til ordføraren i god tid før møtet - helst slik at det kan sendast ut saman med innkallinga. 

Representanten les opp spørsmålet sitt i komm8unestyret, og ordførar framfører sitt førebudde svar. Representanten får deretter høve til oppfølgjande spørsmål, som ordføraren svarer på.

Som houvdregel er det ikkje debatt på eit grunngjeve spørsmål, men møteleiar kan tillate spørsmål til oppklaring.

Det skal ikkje gjerast vedtak på grunngjevne spørsmål - ved behov kian ein ovesende saka til formannskapet eller administrasjonen for vidare oppfølging. 

Dette er eit høve for representanten til å sette eit aktuelt spørsmål på sakskartet.

Interpellasjonen kan vere på inntil ei A4-side, og skal sendast ordføraren seinast 7 dagar før kommunestyret, slik at den kan sendast ut saman med innkallinga. Interpellasjonen blir sett på sakskartet som ei eiga sak.

Representanten får ordet til å grunngje interpellasjonen i møtet, før ordførar les opp sitt førebudde svar. Deretter frå interpellanten orden til oppfølging, med påfølgande svar frå ordførar. Deretter blir det opne for open debatt på temaet - om ikkje anna blir bestemt avgrensa til eit innlegg frå kvar representant. Til slutt i ordskiftet får interpellanten og ordførar høve til å kommentere debatten.

Interpellasjonsdebatten blir som hovudregel teken til vitande. Alternativt kan ein be administrasjonen legge fram eiga sak på temaet i eit seinare møte.

Dersom fleirtalet i kommunestyret meinar at det ikkje trengst meir utgreiing, så kan det gjerast vedtak i møtet. Eit mindretal (1/3 av kommunestyret) kan motsette seg votering i saka. 

Interpellasjonen og det skriftlege svaret vert protokollført.